Leita frttum mbl.is
Embla

etta gerist sem sagt ekki hr. Heldur aar.

averblga skalandi toppai tuttugu-og-nu-sund og fimm-hundru prsent verblgu mnui oktber 1923. v framhaldsstigi stjrnarfarslegs daua hins falska rkis skra, blossai hn alla lei fr verhjnun og upp fimm hundru prsent verblgu innan eins og sama tlf mnaa tmabilsins. Fr verhjnun og yfir averblgu aeins nokkrum mnuum.
averblga sst hins vegar aldrei lrisrkjum. Hn getur ekki rifist ar. En hn getur hins vegar bi og hreira um sig lrisrki ar sem veri er a eyileggja grunnstofnanir ess. Tv starfandi dmi: 1) Evrpusambandi og 2) Lveldi sland undir rkisstjrn Jhnnu Sigurardttur, Steingrms J. Sigfssonar, ssurar Skarphinssonar og gmundar Jnassonar.

essi afr er framkvmd og mgnu upp me til dmis stjrnarfarslegu hlaupi sitjandi rkisstjrnar sjlfan selabanka flksins; Selabanka slands. a hlaup var einnig framkvmt me dyggum stuningi fjlmilaveldis sem vinnur gegn flkinu landinu og er vasa forhertrar rkisstjrnar og fjrmlafursta, sem saman vinna a v a grafa undan flestum burarstlpum lrisins. Mila sem einnig hvetja almenning til vivarandi hlaups burarstpla sem bera uppi hornsteinabr lrisins yfir til farsldar peningamlum og skaffar verblguvntingum fluga akkerisfestu fami vitsmunalegs stugleika (e. intellectual stability). Markvisst er n unni a v a grafa undan hinum almenna vilja gar gildandi fjrskuldbindinga og undan hinum almenna og breia greisluvilja jarinnar.

Sem betur fer get g hr upplst a aldrei hefur veri ea rkt a stand slandi er kallast "averblga" (e. hyperinflation), eins til dmis er haldi framhr. Aldrei, vsland hefur aldrei haft verblgu sem er yfir 50 prsent mnui. En ar hefst averblga samkvmt skilgreiningu og henni lkur ekki fyrr en verblga mnui hefur komist undir essi smu 50 prsentin.

skaland sem er vagga einris og averblgu hefur aftur mti og til dmis sustu 212 rum haft verblgu sem samtals 10 r hefur veri yfir 20 prsentum ri landinu og 4 r yfir 40 prsent ri. Svo hefur verblgan ar veri mrg sund prsent ri nokkur r heilum tveim tmabilum af skri averblgu.
Og vegna einrisins, fjarveru lris og frelsis, hefur skaland v essum 212 rum ori 8 sinnum jargjaldrota (statsbankerot) og veri jargjaldroti samtals 15 r af essum 212 sustu rum.

etta gerist sem sagt ekki hr. Heldur aar.
essa dagana er hart unni a v a vihalda og endurnja a hlaup sem hfst grunnstoir lrisins slandi me hrmulega vafasamri valdatku ssal- og kommnista Samfylkingar Vinstri grnna. N er smtal eins afglapa vi annan apabri Evrpusambandsins Brussel, komi upp friband fjlmilaveldis DDRV-veitunnar sem hltur og ltur TASS:Telegrafnoye agentstvo Sovetskovo Soyuza.
hlaupi varmenn vermta almennings, vertrygginguna, er hafi. Blsi er til rsta. Eina hlutverk varmanna vermtanna er a gta eirra. A VARVEITA AU. Flki verur a lifa essa margttu afr af. a skar sr ei aftur a koma heim a tmum kofanum. a treystir varmenn hart tilunninna vermta.
Tengt

Fyrri frsla

Sasta frsla | Nsta frsla

Athugasemdir

1 identicon

Sll Gunnar. Hva finnst r um ennan pappr sem fylgdi me heimasu Gumundar sgeirssonar? Telur a n vertryggingar neytendalna su slendingar dmdir til a hafa afar ha nafnvexti ea neikva raunvexti? Yfirvegu og almennileg umra um vertrygginguna verur a eiga sr sta og v miur hefur selabankinn algjrlega brugist skyldu sinni ar.

Flowell (IP-tala skr) 20.2.2013 kl. 15:26

2 identicon

etta eru strmerkilegar upplsingar um verblgu skalandi sustu 212 rin. Landinu sem er fastastan ESB. Svo er v bori vi a vegna mikillar verblgu hr sustu 90 rin verum vi endilega a fara ESB af v a fullreynt s me a vi getum stjrna okkar gjaldmili sjlf! versgn ekki satt.

En burt me vertrygginguna og burt me verblguna!

ps. a er forvitnilegt a vita hva veldur ea olli averblgu upp nokkur hundru prsent. a hltur a hafa veri mevitu kvrun af hlfu stjrnvalda a prenta alla essa peninga.

framhaldi af v m velta fyrir sr hvort a s ekki kjrlendi fyrir averblgu njum hum egar bankar eru me tgfuvaldi og urfa einungis a "prenta" rafkrnur. Af hverju leiir slkt stand ekki umsvifalaust til averblgu?

Bjarni Gunnlaugur (IP-tala skr) 20.2.2013 kl. 19:36

3 Smmynd: Gunnar Rgnvaldsson

Sll Flowell

g les helst ekki pappr sem hefst vari.

Vitsmunalegur stugleiki elur af sr plitskan stugleika sem svo elur af sr peningalegan stugleika sem san elur af sr efnahagslegan stugleika og ar me fjrmlastugleika.

g skil ei heldur hvernig hugaki "neytendaln" skuli f a lifa firi og blmstra. Eiga menn hr ekki frekar vi neysluln? ll ln sem eru me vei fasteignum eru bara fasteignaln. Punktur. Nema a menn vilji a flki veri banna a bja fjrmlastofnunum bestu tryggingu sna fyrir v a r fi endurgreitt, og sem eir eiga og ra sjlfir yfir.

egar sjlfstur atvinnurekandi stofnar fyrirtki og hefur rekstur arf hann til dmis nr alltaf a gangast byrg fyrir lntku sns veikbura fyrirtkis og veita fjrmlastofnun ve v sem hann af vehfri eign; sem oftast er fasteign hans. Hann leggur alltaf sjlfan sig a vei. Ef hann orir v ekki, orir bankinn v heldur alls ekki, nema a v tilskildu a eins konar "dp-stand" rki innan bankans og orra fjrmlageirans, eins og var hr blurunum skjli of lgra vaxta f sem stt var sprengjuefnageymslur hins brjlaa peninga- og fjrmlakerfis myntbandalags Evrpusambandsins.
Fari rekstur mannsins illa arf hann a yfirgefa hs og heimili sitt og lta bankann hafa a sem hann - upp skuld. Svona er etta og hefur etta alltaf veri. Alltaf! Ef sjlfur orir ekki a voga hlsi num t r kraganum fyrir sjlfan ig, af hverju tti einhver vandalaus banki a ora v fyrir ig? Er etta "neytendaln"? Hvurslags vaur er etta!

Hr eru EKKI hrri vextir en eir vera a vera. Og vertrygg ln hafa stai fasteignakaupendum til boa rum saman. En flk vill au ekki v vertrygg ln eru alltaf drari. au eru alltaf drari byrjun og a rmar nokku smilega vi a hvernig flk lifir lfi snu fr vggu til grafar. Ungt flk hefur arar arfir en eldra og etablera flk. Allt arar arfir.

Til a auka traust vri til dmis hgt a gera eins og Bandarkjamenn gera; eir rykkja myntir og peningasela sna letrun sem segir: "in God we trust" - Gu vi treystum. etta gtum vi teki upp eftir eim og rykkt fullveldispening jarinnar; krnuna. etta vri sterk merkjasending til umheimsins a senda.

slenska krnan er grkassi hagkerfisins. Hann virkar svona; egar hagkerfi stendur frammi fyrir brattri brekku skiptir grkassinn um gr til a landi okkar komist upp brekkuna. Til a geta skipt um gr verur maur a hafa sinn eigin grkassa. a er ekki hgt a notast vi grkassa annarra ja bl sem lstur er inni blskrsbygginu rum lndum, eins og fleiri en fjrtn sig skitin hagkerfi evrusvis urfa a gera; kjlfar ess er allt springur loft upp mean brekkan er fjarlg me handafli launega sem handjrnair eru vi ECB-sogrr aukaselabanka skalands mittelpnkterari Evrpu.

mean DDRV og hlaupsli rkisstjrnar sitja vi brenniofnana og kynda undir llum stlpum samflagsins getur engin vitsmunaleg umra tt sr sta nnur en btoxu fegurarsamkeppni. Vi verum a muna a "view" sem strir hlaupamnnunum.

UMSTRI UM SELABANKANN ME ASTO DDRV
(bshalda?) BYLTINGARRUR DDRV
KOSNINGAVAKA DDRV GEGN LRINU
ICESAVE DDRV I + II + III GEGN JINNI
SAMHERJUN DDRV SJVARTVEG
PLATESTNA DDRV
HATUR DDRV BANDARKJUNUM OG REPBLIKNUM
EVRPUSAMBANDSRUR DDRV
FINNSKA LEI DDRV OG JHNNU
ESB-STYRKJASUKKSRUR DDRV
DDRV MLPPA VINSTRISTJRNAR
FASK-GREINING DDRV FJRMLABLUNNI
FASK-GREINING DDRV MYNTBANDALAGINU (EMU)
FASK-GREINING DDRV EVRPUSAMBANDINU
KOSNINGAANDVAKA DDRV GEGN FORSETA
STJRNARSKRRML DDRV GEGN JINNI
Listinn er endalaus og allur eina tt

DDRV ER MLPPA OG KRNSKT KOMMA- OG SSALKRATABLI sem enginn slendingur tti a urfa a borga eina krnu fyrir

Af hverju fr etta flk a halda essum einka-DDRV-leshring vinstrisins yfir jinni fram?? etta er skandall

Hr fyrir nean, ea ar sem taflan hefst efst (ann 1. jannar 1999) tk ECB vldin af Bundesbankanum skalandi og lkkai strivexti skalandi og 14 lndum evrusvisins niur a lgsta hagsgu skalands, allar gtur fr lokum Seinni heimsstyrjaldar, ea nrri tmum stsvartri hagsgu landsins. Fr og me voru ll hin evrulndin notu sem kyndiklefi fyrir hi dauvona hagkerfi skalands. Notu til ess a ba til eftirspurn handa skalandi. ECB-sogrrs-selabanki Evrpusambands skalands og Frakklands sprengdi san Evrpu loft upp me of lgum strivxtum handa skalandi, only. etta var og er hinn stri STIMULUS sem skaland fkk kostna annarra evrurkja. One (sic) off. Og hann hefi aldrei geta rmast innan lagaramma Bundesbankans. Aldrei.

En samt hefur Bundesbankanum aeins tekist a halda verblgu hagkerfinu innan markmia peningastefnunnar innan vi fimmtu prsent tiltekta hans tmarmi tilvistar bankans.

Sera: BBK01_SU0113-Bundesbank Lombard-zats

1998-12-31 => 4.5
1998-11-30 => 4.5
1998-10-31 => 4.5
1998-09-30 => 4.5
1998-08-31 => 4.5
1998-07-31 => 4.5
1998-06-30 => 4.5
1998-05-31 => 4.5
1998-04-30 => 4.5
1998-03-31 => 4.5
1998-02-28 => 4.5
1998-01-31 => 4.5
1997-12-31 => 4.5
1997-11-30 => 4.5
1997-10-31 => 4.5
1997-09-30 => 4.5
1997-08-31 => 4.5
1997-07-31 => 4.5
1997-06-30 => 4.5
1997-05-31 => 4.5
1997-04-30 => 4.5
1997-03-31 => 4.5
1997-02-28 => 4.5
1997-01-31 => 4.5
1996-12-31 => 4.5
1996-11-30 => 4.5
1996-10-31 => 4.5
1996-09-30 => 4.5
1996-08-31 => 4.5
1996-07-31 => 4.5
1996-06-30 => 4.5
1996-05-31 => 4.5
1996-04-30 => 4.5
1996-03-31 => 5.0
1996-02-29 => 5.0
1996-01-31 => 5.0
1995-12-31 => 5.0
1995-11-30 => 5.5
1995-10-31 => 5.5
1995-09-30 => 5.5
1995-08-31 => 5.5
1995-07-31 => 6.0
1995-06-30 => 6.0
1995-05-31 => 6.0
1995-04-30 => 6.0
1995-03-31 => 6.0
1995-02-28 => 6.0
1995-01-31 => 6.0
1994-12-31 => 6.0
1994-11-30 => 6.0
1994-10-31 => 6.0
1994-09-30 => 6.0
1994-08-31 => 6.0
1994-07-31 => 6.0
1994-06-30 => 6.0
1994-05-31 => 6.0
1994-04-30 => 6.5
1994-03-31 => 6.75
1994-02-28 => 6.75
1994-01-31 => 6.75
1993-12-31 => 6.75
1993-11-30 => 6.75
1993-10-31 => 6.75
1993-09-30 => 7.25
1993-08-31 => 7.75
1993-07-31 => 7.75
1993-06-30 => 8.5
1993-05-31 => 8.5
1993-04-30 => 8.5
1993-03-31 => 9.0
1993-02-28 => 9.0
1993-01-31 => 9.5
1992-12-31 => 9.5
1992-11-30 => 9.5
1992-10-31 => 9.5
1992-09-30 => 9.5
1992-08-31 => 9.75
1992-07-31 => 9.75
1992-06-30 => 9.75
1992-05-31 => 9.75
1992-04-30 => 9.75
1992-03-31 => 9.75
1992-02-29 => 9.75
1992-01-31 => 9.75 verblgan 5,1 Prsent
1991-12-31 => 9.75
1991-11-30 => 9.25
1991-10-31 => 9.25
1991-09-30 => 9.25
1991-08-31 => 9.25
1991-07-31 => 9.0
1991-06-30 => 9.0
1991-05-31 => 9.0
1991-04-30 => 9.0
1991-03-31 => 9.0
1991-02-28 => 9.0
1991-01-31 => 8.5
1990-12-31 => 8.5
1990-11-30 => 8.5
1990-10-31 => 8.0
1990-09-30 => 8.0
1990-08-31 => 8.0
1990-07-31 => 8.0
1990-06-30 => 8.0
1990-05-31 => 8.0
1990-04-30 => 8.0
1990-03-31 => 8.0
1990-02-28 => 8.0
1990-01-31 => 8.0
1989-12-31 => 8.0
1989-11-30 => 8.0
1989-10-31 => 8.0
1989-09-30 => 7.0
1989-08-31 => 7.0
1989-07-31 => 7.0
1989-06-30 => 7.0
1989-05-31 => 6.5
1989-04-30 => 6.5
1989-03-31 => 6.0
1989-02-28 => 6.0
1989-01-31 => 6.0
1988-12-31 => 5.5
Tmabili hinn sjki maur Evrpu ( n) hefst.
1988-11-30 => 5.0
1988-10-31 => 5.0
1988-09-30 => 5.0
1988-08-31 => 5.0
1988-07-31 => 5.0
1988-06-30 => 4.5
1988-05-31 => 4.5
1988-04-30 => 4.5
1988-03-31 => 4.5
1988-02-29 => 4.5
1988-01-31 => 4.5
1987-12-31 => 4.5
1987-11-30 => 4.5
1987-10-31 => 5.0
1987-09-30 => 5.0
1987-08-31 => 5.0
1987-07-31 => 5.0
1987-06-30 => 5.0
1987-05-31 => 5.0
1987-04-30 => 5.0
1987-03-31 => 5.0
1987-02-28 => 5.0
1987-01-31 => 5.0
1986-12-31 => 5.5
1986-11-30 => 5.5
1986-10-31 => 5.5
1986-09-30 => 5.5
1986-08-31 => 5.5
1986-07-31 => 5.5
1986-06-30 => 5.5
1986-05-31 => 5.5
1986-04-30 => 5.5
1986-03-31 => 5.5
1986-02-28 => 5.5
1986-01-31 => 5.5
1985-12-31 => 5.5
1985-11-30 => 5.5
1985-10-31 => 5.5
1985-09-30 => 5.5
1985-08-31 => 5.5
1985-07-31 => 6.0
1985-06-30 => 6.0
1985-05-31 => 6.0
1985-04-30 => 6.0
1985-03-31 => 6.0
1985-02-28 => 6.0
1985-01-31 => 5.5
1984-12-31 => 5.5
1984-11-30 => 5.5
1984-10-31 => 5.5
1984-09-30 => 5.5
1984-08-31 => 5.5
1984-07-31 => 5.5
1984-06-30 => 5.5
1984-05-31 => 5.5
1984-04-30 => 5.5
1984-03-31 => 5.5
1984-02-29 => 5.5
1984-01-31 => 5.5
1983-12-31 => 5.5
1983-11-30 => 5.5
1983-10-31 => 5.5
1983-09-30 => 5.5
1983-08-31 => 5.0
1983-07-31 => 5.0
1983-06-30 => 5.0
1983-05-31 => 5.0
1983-04-30 => 5.0
1983-03-31 => 5.0
1983-02-28 => 6.0
1983-01-31 => 6.0
1982-12-31 => 6.0
1982-11-30 => 7.0
1982-10-31 => 7.0
1982-09-30 => 8.0
1982-08-31 => 8.0
1982-07-31 => 9.0
1982-06-30 => 9.0
1982-05-31 => 9.0
1982-04-30 => 9.0
1982-03-31 => 9.0
1982-02-28 => 9.0
1982-01-31 => 9.0
1981-12-31 => 9.0
1981-11-30 => 9.0
1981-10-31 => 9.0
1981-09-30 => 9.0
1981-08-31 => 9.0
1981-07-31 => 9.0
1981-06-30 => 9.0
1981-05-31 => 9.0
1981-04-30 => 9.0
1981-03-31 => 9.0
1981-02-28 => 9.0
1981-01-31 => 9.0
1980-12-31 => 9.0
1980-11-30 => 9.0
1980-10-31 => 9.0
1980-09-30 => 9.0
1980-08-31 => 9.5
1980-07-31 => 9.5
1980-06-30 => 9.5
1980-05-31 => 9.5
1980-04-30 => 8.5
1980-03-31 => 8.5
1980-02-29 => 8.5
1980-01-31 => 7.0
1979-12-31 => 7.0
1979-11-30 => 7.0
1979-10-31 => 6.0
1979-09-30 => 6.0
1979-08-31 => 6.0
1979-07-31 => 6.0
1979-06-30 => 5.5
1979-05-31 => 5.0
1979-04-30 => 5.0
1979-03-31 => 5.0
1979-02-28 => 4.0
1979-01-31 => 4.0
1978-12-31 => 3.5
1978-11-30 => 3.5
1978-10-31 => 3.5
1978-09-30 => 3.5
1978-08-31 => 3.5
1978-07-31 => 3.5
1978-06-30 => 3.5
1978-05-31 => 3.5
1978-04-30 => 3.5
1978-03-31 => 3.5
1978-02-28 => 3.5
1978-01-31 => 3.5
1977-12-31 => 3.5
1977-11-30 => 4.0
1977-10-31 => 4.0
1977-09-30 => 4.0
1977-08-31 => 4.0
1977-07-31 => 4.0
1977-06-30 => 4.5
1977-05-31 => 4.5
1977-04-30 => 4.5
1977-03-31 => 4.5
1977-02-28 => 4.5
1977-01-31 => 4.5
1976-12-31 => 4.5
1976-11-30 => 4.5
1976-10-31 => 4.5
1976-09-30 => 4.5
1976-08-31 => 4.5
1976-07-31 => 4.5
1976-06-30 => 4.5
1976-05-31 => 4.5
1976-04-30 => 4.5
1976-03-31 => 4.5
1976-02-29 => 4.5
1976-01-31 => 4.5
1975-12-31 => 4.5
1975-11-30 => 4.5
1975-10-31 => 4.5
1975-09-30 => 4.5
1975-08-31 => 5.0
1975-07-31 => 5.5
1975-06-30 => 5.5
1975-05-31 => 5.5
1975-04-30 => 6.0
1975-03-31 => 6.5
1975-02-28 => 7.5
1975-01-31 => 8.0
1974-12-31 => 8.0
1974-11-30 => 8.5
1974-10-31 => 8.5
1974-09-30 => 9.0
1974-08-31 => 9.0
1974-07-31 => 9.0
1974-06-30 => 9.0
1974-05-31 => 9.0
1974-04-30 => 9.0
1974-03-31 => 9.0
1974-02-28 => 9.0
1974-01-31 => 9.0
1973-12-31 => 9.0
1973-11-30 => 9.0
1973-10-31 => 9.0
1973-09-30 => 9.0
1973-08-31 => 9.0
1973-07-31 => 9.0
1973-06-30 => 9.0
1973-05-31 => 8.0
1973-04-30 => 7.0
1973-03-31 => 7.0
1973-02-28 => 7.0
1973-01-31 => 7.0
1972-12-31 => 6.5
1972-11-30 => 6.0
1972-10-31 => 5.0
1972-09-30 => 4.0
1972-08-31 => 4.0
1972-07-31 => 4.0
1972-06-30 => 4.0
1972-05-31 => 4.0
1972-04-30 => 4.0
1972-03-31 => 4.0
1972-02-29 => 4.0
1972-01-31 => 5.0
1971-12-31 => 5.0
1971-11-30 => 5.5
1971-10-31 => 5.5
1971-09-30 => 6.5
1971-08-31 => 6.5
1971-07-31 => 6.5
1971-06-30 => 6.5
1971-05-31 => 6.5
1971-04-30 => 6.5
1971-03-31 => 7.5
1971-02-28 => 7.5
1971-01-31 => 7.5
1970-12-31 => 7.5
1970-11-30 => 8.0
1970-10-31 => 9.0
1970-09-30 => 9.0
1970-08-31 => 9.0
1970-07-31 => 9.0
1970-06-30 => 9.5
1970-05-31 => 9.5
1970-04-30 => 9.5
1970-03-31 => 9.5
1970-02-28 => 9.0
1970-01-31 => 9.0
1969-12-31 => 9.0
1969-11-30 => 7.5
1969-10-31 => 7.5
1969-09-30 => 7.5
1969-08-31 => 6.0
1969-07-31 => 6.0
1969-06-30 => 6.0
1969-05-31 => 5.0
1969-04-30 => 5.0
1969-03-31 => 4.0
1969-02-28 => 3.5
1969-01-31 => 3.5
1968-12-31 => 3.5
1968-11-30 => 3.5
1968-10-31 => 3.5
1968-09-30 => 3.5
1968-08-31 => 3.5
1968-07-31 => 3.5
1968-06-30 => 3.5
1968-05-31 => 3.5
1968-04-30 => 3.5
1968-03-31 => 3.5
1968-02-29 => 3.5
1968-01-31 => 3.5
1967-12-31 => 3.5
1967-11-30 => 3.5
1967-10-31 => 3.5
1967-09-30 => 3.5
1967-08-31 => 3.5
1967-07-31 => 4.0
1967-06-30 => 4.0
1967-05-31 => 4.0
1967-04-30 => 4.5
1967-03-31 => 5.0
1967-02-28 => 5.0
1967-01-31 => 5.5
1966-12-31 => 6.25
1966-11-30 => 6.25
1966-10-31 => 6.25
1966-09-30 => 6.25
1966-08-31 => 6.25
1966-07-31 => 6.25
1966-06-30 => 6.25
1966-05-31 => 6.25
1966-04-30 => 5.0
1966-03-31 => 5.0
1966-02-28 => 5.0
1966-01-31 => 5.0
1965-12-31 => 5.0
1965-11-30 => 5.0
1965-10-31 => 5.0
1965-09-30 => 5.0
1965-08-31 => 5.0
1965-07-31 => 4.5
1965-06-30 => 4.5
1965-05-31 => 4.5
1965-04-30 => 4.5
1965-03-31 => 4.5
1965-02-28 => 4.5
1965-01-31 => 4.5
1964-12-31 => 4.0
1964-11-30 => 4.0
1964-10-31 => 4.0
1964-09-30 => 4.0
1964-08-31 => 4.0
1964-07-31 => 4.0
1964-06-30 => 4.0
1964-05-31 => 4.0
1964-04-30 => 4.0
1964-03-31 => 4.0
1964-02-29 => 4.0
1964-01-31 => 4.0
1963-12-31 => 4.0
1963-11-30 => 4.0
1963-10-31 => 4.0
1963-09-30 => 4.0
1963-08-31 => 4.0
1963-07-31 => 4.0
1963-06-30 => 4.0
1963-05-31 => 4.0
1963-04-30 => 4.0
1963-03-31 => 4.0
1963-02-28 => 4.0
1963-01-31 => 4.0
1962-12-31 => 4.0
1962-11-30 => 4.0
1962-10-31 => 4.0
1962-09-30 => 4.0
1962-08-31 => 4.0
1962-07-31 => 4.0
1962-06-30 => 4.0
1962-05-31 => 4.0
1962-04-30 => 4.0
1962-03-31 => 4.0
1962-02-28 => 4.0
1962-01-31 => 4.0
1961-12-31 => 4.0
1961-11-30 => 4.0
1961-10-31 => 4.0
1961-09-30 => 4.0
1961-08-31 => 4.0
1961-07-31 => 4.0
1961-06-30 => 4.0
1961-05-31 => 4.0
1961-04-30 => 4.5
1961-03-31 => 4.5
1961-02-28 => 4.5
1961-01-31 => 4.5
1960-12-31 => 5.0
1960-11-30 => 5.0
1960-10-31 => 6.0
1960-09-30 => 6.0
1960-08-31 => 6.0
1960-07-31 => 6.0
1960-06-30 => 6.0
1960-05-31 => 5.0
1960-04-30 => 5.0
1960-03-31 => 5.0
1960-02-29 => 5.0
1960-01-31 => 5.0
1959-12-31 => 5.0
1959-11-30 => 5.0
1959-10-31 => 5.0
1959-09-30 => 4.0
1959-08-31 => 3.75
1959-07-31 => 3.75
1959-06-30 => 3.75
1959-05-31 => 3.75
1959-04-30 => 3.75
1959-03-31 => 3.75
1959-02-28 => 3.75
1959-01-31 => 3.75
1958-12-31 => 4.0
1958-11-30 => 4.0
1958-10-31 => 4.0
1958-09-30 => 4.0
1958-08-31 => 4.0
1958-07-31 => 4.0
1958-06-30 => 4.0
1958-05-31 => 4.5
1958-04-30 => 4.5
1958-03-31 => 4.5
1958-02-28 => 4.5
1958-01-31 => 4.5
1957-12-31 => 5.0
1957-11-30 => 5.0
1957-10-31 => 5.0
1957-09-30 => 5.0
1957-08-31 => 5.5
1957-07-31 => 5.5
1957-06-30 => 5.5
1957-05-31 => 5.5
1957-04-30 => 5.5
1957-03-31 => 5.5
1957-02-28 => 5.5
1957-01-31 => 5.5
1956-12-31 => 6.0
1956-11-30 => 6.0
1956-10-31 => 6.0
1956-09-30 => 6.0
1956-08-31 => 6.5
1956-07-31 => 6.5
1956-06-30 => 6.5
1956-05-31 => 6.5
1956-04-30 => 5.5
1956-03-31 => 5.5
1956-02-29 => 4.5
1956-01-31 => 4.5
1955-12-31 => 4.5
1955-11-30 => 4.5
1955-10-31 => 4.5
1955-09-30 => 4.5
1955-08-31 => 4.5
1955-07-31 => 4.0
1955-06-30 => 4.0
1955-05-31 => 4.0
1955-04-30 => 4.0
1955-03-31 => 4.0
1955-02-28 => 4.0
1955-01-31 => 4.0
1954-12-31 => 4.0
1954-11-30 => 4.0
1954-10-31 => 4.0
1954-09-30 => 4.0
1954-08-31 => 4.0
1954-07-31 => 4.0
1954-06-30 => 4.0
1954-05-31 => 4.0
1954-04-30 => 4.5
1954-03-31 => 4.5
1954-02-28 => 4.5
1954-01-31 => 4.5
1953-12-31 => 4.5
1953-11-30 => 4.5
1953-10-31 => 4.5
1953-09-30 => 4.5
1953-08-31 => 4.5
1953-07-31 => 4.5
1953-06-30 => 4.5
1953-05-31 => 5.0
1953-04-30 => 5.0
1953-03-31 => 5.0
1953-02-28 => 5.0
1953-01-31 => 5.0
1952-12-31 => 5.5
1952-11-30 => 5.5
1952-10-31 => 5.5
1952-09-30 => 5.5
1952-08-31 => 5.5
1952-07-31 => 6.0
1952-06-30 => 6.0
1952-05-31 => 6.0
1952-04-30 => 7.0
1952-03-31 => 7.0
1952-02-29 => 7.0
1952-01-31 => 7.0
1951-12-31 => 7.0
1951-11-30 => 7.0
1951-10-31 => 7.0
1951-09-30 => 7.0
1951-08-31 => 7.0
1951-07-31 => 7.0
1951-06-30 => 7.0
1951-05-31 => 7.0
1951-04-30 => 7.0
1951-03-31 => 7.0
1951-02-28 => 7.0
1951-01-31 => 7.0
1950-12-31 => 7.0
1950-11-30 => 7.0
1950-10-31 => 7.0
1950-09-30 => 5.0
1950-08-31 => 5.0
1950-07-31 => 5.0
1950-06-30 => 5.0
1950-05-31 => 5.0
1950-04-30 => 5.0
1950-03-31 => 5.0
1950-02-28 => 5.0
1950-01-31 => 5.0
1949-12-31 => 5.0
1949-11-30 => 5.0
1949-10-31 => 5.0
1949-09-30 => 5.0
1949-08-31 => 5.0
1949-07-31 => 5.0
1949-06-30 => 5.5
1949-05-31 => 5.5
1949-04-30 => 6.0
1949-03-31 => 6.0
1949-02-28 => 6.0
1949-01-31 => 6.0
1948-12-31 => 6.0
1948-11-30 => 6.0
1948-10-31 => 6.0
1948-09-30 => 6.0
1948-08-31 => 6.0
1948-07-31 => 6.0
Kvejur

Gunnar Rgnvaldsson, 20.2.2013 kl. 20:33

4 identicon

a er auvita kjnalegt a nefna averblgu slensku samhengi ar sem hn hefur ekki veri til staar en a er ekki lagi a dma papprinn einungis vegna ess. gti hann alveg veri kolrangur, g get ekki dmt um a.

Vi skulum horfa framhj einhverjum skilgreiningum neytendalnum og fasteignalnum og einbeita okkur a vertryggingunni sjlfri.

segir a hr su ekki hrri vextir en eir urfa a vera en stareyndin er s a hr eru raunvextir hrri en hj jum sem vi berum okkur saman vi. Af hverju er a?

Getur hugsanlega, bara hugsanlega, veri a flk geti ekki fari meira mli yfir vertrygg ln vegna ess a vertryggingin veldur verblgu og ar me hrri nafnvxtum, sem gera a svo a verkum a almenningur veri a fara vertrygg ln v a nafnvextir vertryggra lna eru ornir of hir? Getur hugsanlega veri a verblgustig og nafnvaxtastig lkki me minna vgi vertryggingar, ea afnmi hennar, og v veri mun auveldara fyrir almenning a taka vertrygg ln?

Gefur lti fyrir a a vertryggingingin geti ein og sr auki verblgustig jar? Af hverju telur a sland hafi nnast vallt, r eftir r, hrri verblgu en arar jir sem hafa svipu lfskjr og vi sjlf? Og hvaa hrif telur a a hafi verblguvntingar almennings, samninga um launakjr umfram framleinivxt, lkkun nafngengis vegna ess og aukna verblgu kjlfari? Gerum vi t a a lkka nafngengi reglulega svo tflutningsatvinnuvegir geti veri samkeppnishfir til lengri tma? Hva veldur v a verblgan hr landi er vallt hrri? Ef, a nu mati, a er ekki vertryggingin sem gerir a a verkum, a.m.k. a einhverju leyti, hva skrir hana ?

Vertryggingin er frbr trygging fyrir lnveitandann a f tilbaka a sem hann lnai, en httan er nnast ll lntaka megin, ea hva? Hva gera jkvir raunvextir vertryggra lna? Er a ekki akkrat a sem jkvir raunvextir gera, fra lnveitandanum au vermti tilbaka sem hann lnai? Er vertryggingin boi hj rum jum sem hafa svipu lfskjr og vi, hvort sem a eru neytendaln ea fasteignaln?

a hltur a vera markmi okkar allra a n niur verblgu og hafa hana stuga. Hva segir selabankinn um orsakir verblgu okkar?

Flowell (IP-tala skr) 20.2.2013 kl. 22:28

5 Smmynd: Gunnar Rgnvaldsson

akka r aftur Flowell

a er n ekki svo a "ll httan" s lntakans egar vi tlum um httutku lnveitanda undir vertryggingu samt allra annars konar lnveitingum. Lnveitandi alltaf httu a lntakandi geti alls ekki borga, deyi, fatlist, rkumlist ea a vein veri minna viri ea verlaus. a sna lyklakippur lnastofnana um essar mundir. eim hanga n lyklar af eignum sem lent hafa herum lnveitanda. httu-stund eirra hefur v runni upp og materialiserast.

Vi VERUM alltaf a muna a egar vi tkum ln erum vi IGGJENDUR. Vi "iggjum ln". Ef vi ttum sjlf nga peninga yrftum vi ekki a taka ln, heldur gtum vi gerst lnveitendur me v a leggja peningana okkar inn banka sem INNLN.

Banki er ekki peningab. Hann er fyrst og fremst innlnsstofnun. Hann er sem sagt lka me kredit_hli bkhaldi snu. Innln koma undan tlnum.

Frambo af lnsf rst a miklu leyti af v hve viljugir menn eru a lna bnkum peninga sna formi innlna. Og sjlf verlagning peninga er hndum bankanna. eir, sem lnveitendur og umbosmenn innistueigenda, hafa nokku frjlsar hendur um verlagningu peningum. Selabankinn setur eim svo a glf sem peningastefna peningakerfisLveldisins mlir fyrir um. Selabankinn starfrkir peningakerfi umboi flksins. Hann er rshamrar flksins sem lifir jrkinu. Varast ber a rugla peningakerfinu saman vi fjrmlakerfi. etta eru tveir askildir hlutir og elislega lkir.
Hver segir a hr s oftast hrri verblga en lndum sem "mia er vi? a er ekki rtt. Vi getum ekki bori okkur saman vi elliheimili Evrpu ar sem massft atvinnuleysi hefur rkt samfellt meira en rj ratugi. Vi erum ung j sem er a vaxa. Vi erum enn a byggja upp grunn-innvii samflags okkar. Vi erum stdd allt rum hluta runar en deyjandi samflg gmlu Evrpu. Hr hefur veri FULL ATVINNA san 1969 og massfur hagvxtur umfram a sem gamlar deyjandi jir hafa haft. En r eru a hluta til einmitt deyjandi vegna hins murlega atvinnustands sem rtur snar a rekja til murlegs stjrnarfars sem beiir r sr eins og krabbamein yfir meginland Evrpu.
svo a einhvers staar s veri a bja trlega lga vexti til fasteignakaupa ir a ekki endilega a a bara einhver og srhver fi ln eim kjrum. Vextirnir eru oft einmitt lgir vegna ess a svo fir greisluhfir lntakendur eru til. a eiga sr einfaldlega eingin viskipti sta. Veltan fasteignamrkuum er ENGIN. kostar a lti a sl um sig me lygilega lgum vxtum.
Svo er anna. mrgum fasteignamrkuum Evrpu skuldbreytir orri lntakenda lnum snum eins- til riggja ra festi. hvert skipti arf a ba til njan hfustl me njum slu-affllum og einnig a bta llum frslukostnai (transaction cost) vi ann hfustl. Og s kostnaur er engin smsmi mrgum lndum. Flk eignast v aldrei a hsni sem a er a kaupa. annig na lnafyrirtkin peninga "low risk premium" umhverfi. Sem sagt ekki vxtum; heldur kostnaar-tekjum.
etta er sem sagt ekki eins einfalt og sumir halda. v eiga menn a varast a hrfla vi v sem ekki er bila. Og srstaklega eiga menn ekki a notfra sr "standi" undir eim fllum sem af stjrnvldum hafa veri notu til a tvstra og sundra slendingum egar eir urfa samheldni og huggun a halda. a eru bara verrar sem notfra sr slkt stand.
Tvr myndir og ga kvejur
Strivextir, verblga og atvinnuleysi  Danmrku 1978-2008
Mynd; Tilveran ESB
Verblga 90_10
Mynd; Andrki - Vefjviljinn

Gunnar Rgnvaldsson, 20.2.2013 kl. 23:35

6 Smmynd: FORNLEIFUR

Strfrlegt Gunnar, a vanda. Grkassasamlkingin verur einhvern tman klasssk. En a eru margir sem eru grlausir slandi og v miur ng af verrum sem segjast vera bifvlavirkjar, eir geti ekki sett keju hjl.

FORNLEIFUR, 21.2.2013 kl. 01:42

Bta vi athugasemd

Ekki er lengur hgt a skrifa athugasemdir vi frsluna, ar sem tmamrk athugasemdir eru liin.

Höfundur

Gunnar Rögnvaldsson
Gunnar Rögnvaldsson
Bseta: sland.
Reynsla: 25 ra bseta ESB og fyrirtkja-rekstur DK/ESB fr 1989 til 2010. Samband:
tilveraniesb hj mac.com

g er hvorki skrur Facebook, Twitter, Linkedin n neinum rum "samflags-vefjum". Asetur skrifa minna er einungis a finna hr essari su og tilveraniesb.net og blum og tmaritum

Bloggvinir

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband